Umotivert

  • Skrevet 25.jan.2012 - klokken 21:07 i kategorien Tanker

Jeg ser ikke p meg selv som noen blogger lenger, egentlig. Det gr en god stund mellom hvert innlegg, og jeg er ikke lei for det en gang. Jeg er ikke lei for det, selv ikke ovenfor den ene personen som, i flge statistikken, besker bloggen min hver dag, selv om dere alle vet like godt som meg at det ikke er noe nytt.

Jeg er s utrolig umotivert for tiden. Ikke bare til bloggen. Jeg tenker ikke noe p bloggen i det hele tatt. Jeg er umotivert til alt. Vi starter snart opp med ny sesong med syverfotball, og jeg har mer lyst grave meg ned enn lpe derute p banen som en tulling. Det er nytt semester p skolen, siste innspurt p ungdomsskolen, og p grunn av den drlige konsentrasjonen min og min svekkede motivasjonsevne, er jeg redd for at karakterene stuper nedover, n som jeg trenger dem der de er. Jeg finner det litt ironisk at jeg alltid blogger hver gang jeg har en prve jeg egentlig skal ve til, som naturfagsprven i morgen.

Jeg fler meg egentlig bare sliten, nr jeg kjenner etter. Ikke fysisk, jeg er bare utrolig sliten psykisk, inni meg, tankene mine er alle andre steder enn skole, venner, kjreste og fotball akkuratt n. Jeg vet ikke hvordan jeg skal f tilbake konsentrasjonen p skolebkene, lysten p det sosiale og motivasjon til fotballsesongen..

Siste ret p ungdomsskolen har s langt ikke vrt i nrheten av det jeg hadde hpet det skulle vre. Tiende klasse har vrt fylt med forandringer, masse vikarer ettersom vi har noen unge lrere som har lrt seg droppe kondomen. N nylig har vi ogs mttet tvangsflytte klasserom, fra et koselig og stort klasserom i skolens navle, til den minste, kaldeste fryseboksen du kan tenke deg, nede i et hjrne i kjelleren p skolen. Det er utfordrende, ettersom vi ikke har noe av det utstyret vi egentlig har rett til ha som avgangselever. Lrerene aka rektor prver jo fortelle oss at vi skal f byttet klasserom snart men de vet like godt som oss at vi kommer til fryse fast i stolene der nede innen den tid.

Det er ikke det at skolen egentlig har skylden for at jeg fler meg nede i en periode. Vi liker jo alle ha noen skylde p, og skolen gjr det s alt for lett for meg la det g ut over dem. Det er vel sant som s presset rundt skolen som gjr meg sliten. Jeg finner det egentlig litt ironisk at jeg blir for ukonsentrert til gjre skolearbeid fordi jeg tenker for mye p skolen.

Det er jo ikke snn at jeg gr rundt og faker et smil hele tiden, heller. Jeg er ikke ulykkelig. Nrjeg smiler, s er det ekte. Jeg tror jeg smiler ofte. Oftere enn jeg forventer av meg selv i hvert fall. Jeg kan kjenne en flelse av glede, der og da, hvis jeg ser eller hrer noe som gjr meg glad. Du vet alt det de sier, det om "sm gleder i livet".

Jeg vet jeg hres ut som tidenes emo i dette innlegget, jeg antar det ikke er s mange som leser det uansett. Det gr vel over etterhvert, konsentrasjonen min ligger forhpentligvis snart p tentamen, prveeksamen og eksamen om ikke lenge. Vi snakkes neste gang jeg fr emo-utbrudd. Love you liks

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Her kan du skrive hvor du bor, navnet ditt og en kort beskrivelse av bloggen din.
+ Legg meg til som venn


Dette er ett gratis design laget av Supertjej.blogg.no bloglovin
hits