Umotivert

  • Skrevet 25.jan.2012 - klokken 21:07 i kategorien Tanker

Jeg ser ikke på meg selv som noen blogger lenger, egentlig. Det går en god stund mellom hvert innlegg, og jeg er ikke lei for det en gang. Jeg er ikke lei for det, selv ikke ovenfor den ene personen som, i følge statistikken, besøker bloggen min hver dag, selv om dere alle vet like godt som meg at det ikke er noe nytt. 

Jeg er så utrolig umotivert for tiden. Ikke bare til bloggen. Jeg tenker ikke noe på bloggen i det hele tatt. Jeg er umotivert til alt. Vi starter snart opp med ny sesong med syverfotball, og jeg har mer lyst å grave meg ned enn å løpe der ute på banen som en tulling. Det er nytt semester på skolen, siste innspurt på ungdomsskolen, og på grunn av den dårlige konsentrasjonen min og min svekkede motivasjonsevne, er jeg redd for at karakterene stuper nedover, nå som jeg trenger dem der de er. Jeg finner det litt ironisk at jeg alltid blogger hver gang jeg har en prøve jeg egentlig skal øve til, som naturfagsprøven i morgen. 

Jeg føler meg egentlig bare sliten, når jeg kjenner etter. Ikke fysisk, jeg er bare utrolig sliten psykisk, inni meg, tankene mine er alle andre steder enn skole, venner, kjæreste og fotball akkuratt nå. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få tilbake konsentrasjonen på skolebøkene, lysten på det sosiale og motivasjon til fotballsesongen.. 

Siste året på ungdomsskolen har så langt ikke vært i nærheten av det jeg hadde håpet det skulle være. Tiende klasse har vært fylt med forandringer, masse vikarer ettersom vi har noen unge lærere som har lært seg å droppe kondomen. Nå nylig har vi også måttet tvangsflytte klasserom, fra et koselig og stort klasserom i skolens navle, til den minste, kaldeste fryseboksen du kan tenke deg, nede i et hjørne i kjelleren på skolen. Det er utfordrende, ettersom vi ikke har noe av det utstyret vi egentlig har rett til å ha som avgangselever. Lærerene aka rektor prøver jo å fortelle oss at vi skal få byttet klasserom snart men de vet like godt som oss at vi kommer til å fryse fast i stolene der nede innen den tid.  

Det er ikke det at skolen egentlig har skylden for at jeg føler meg nede i en periode. Vi liker jo alle å ha noen å skylde på, og skolen gjør det så alt for lett for meg å la det gå ut over dem. Det er vel sant som så presset rundt skolen som gjør meg sliten. Jeg finner det egentlig litt ironisk at jeg blir for ukonsentrert til å gjøre skolearbeid fordi jeg tenker for mye på skolen. 

Det er jo ikke sånn at jeg går rundt og faker et smil hele tiden, heller. Jeg er ikke ulykkelig. Når jeg smiler, så er det ekte. Jeg tror jeg smiler ofte. Oftere enn jeg forventer av meg selv i hvert fall. Jeg kan kjenne en følelse av glede, der og da, hvis jeg ser eller hører noe som gjør meg glad. Du vet alt det de sier, det om "små gleder i livet".

Jeg vet jeg høres ut som tidenes emo i dette innlegget, jeg antar det ikke er så mange som leser det uansett. Det går vel over etterhvert, konsentrasjonen min ligger forhåpentligvis snart på tentamen, prøveeksamen og eksamen om ikke lenge. Vi snakkes neste gang jeg får emo-utbrudd. Love you liks

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Her kan du skrive hvor du bor, navnet ditt og en kort beskrivelse av bloggen din.
+ Legg meg til som venn


© Dette er ett gratis design laget av Supertjej.blogg.no bloglovin
hits